I årets siste timer tar jeg meg tida til en kort oppsummering av året som har gått. Ingen store hendelser, men jeg nevner de jeg kommer på i farta.
Gårdsdrifta og produksjonen i fjøset har gått rimelig greit. Vårens prosjekt var å avslutte pumpesjakta som ble støpt foran porten høsten 2013. Noe sjitarbeid for å få ut portdelene, men det gikk som planlagt. Sommeren ga en god grasavling. Noe mer tilleggsjord ble lagt til, og 2200 rundballer skal være tilstrekkelig fór vinteren igjennom. Melkeavdråtten er på det jevne, selv det jobbes mot et mål å øke ytterligere. Helsa på buskapen har vært god og faktisk har jeg i 2014 ikke mistet en eneste levende født kalv. Totalt har jeg ca. 70 kalvinger i året.
Det mest negative i året som har gått har vært erstatningssaken mot Fjøssystemer angående gjentatte vannlekkasjer i melka siden melkeroboten var nesten ny. Det har vært en langdryg erstatningssak som ble fremmet første gang i august 2013. Det ble særs komplisert da det oppstod intern uenighet mellom noen fagsjefer i Tine om erstatningsberegningene. Dette alene låste saken i 6 måneder. I mitt hode ble det vanskelig å handtere dette samtidig som man var tillitsvalgt i mitt eget gode TINE. Å ha denne saken gående uavklart samtidig som man skal yte sitt beste for å levere kvalitetsråvarer ga meg mange søvnløse netter. Jeg måtte til slutt ta hensyn til meg selv først, og valgte til slutt å trekke meg som leder i Rissa Produsentlag. 18 desember fikk jeg enstemmig medhold t fra Reklamasjonsnemda for Melkeutstyr i at Fjøssystemer fullt ut må utbetale mitt erstatningskrav. Nå er dette vedtaket en anbefaling og ikke en rettslutning så det gjenstår å se om man fær avsluttet saken nå…
I slutten av mai ble det en langhelgtur med bil nordover til Ivars konfirmasjon. En kjapp og lite avslappende ferietur, men trivelig å treffe familie og se heimbygda i lyse og klare vårfarger.
Sommerens ferietur gikk som vanlig til Landsskytterstevnet. I år var det i Sandnes. Da var det ekstra trivelig at modern og fadern tok seg en tur nedover. For fadern ble det første turen til Jæren og besøk på gården og landskapet som farfar kom i fra. Det er alltid godt å kjenne til hvor man har sine røtter. Jeg må meddele at jeg kjenner meg «heime» i Jærlanskapet og føler stolthet for min genetiske kobling til den framoverlente og arbeidsomme jærbonden.
Først på desember ble brønnen og vanntilførselen fra Gårdslettet ferdigstilt. Arbeidet ble påbegynt i forbindelse med fjøsbygginga i 2005. Deler av vannledningen har ikke vært nedgravd men det har fungert som reserve vannforsyning i sommerhalvåret. Med den siste tørre vinteren ble det mye vannkjøring til hovedbrønnen i en lengre periode. Nå har vi helårs vannforsyning fra to brønner.
Ellers har vi sjølfolket (Kirsten og meg) hatt en rolig høst i heimen med begge gutan ute av redet på hver sin skole og hybel. Håvard går studieforberedende på Val vgs og Tore går første års allmenfag på skytelinja på Meråker vgs.