Følte for å skrive her i dag. Over ett år siden sist. Klokka er 06.10. Første økt er over. Har venta noen dager på at ku nr. 53 Amanda skulle kalve. I dag stakk det ut en bakfot når jeg kom i fjøset. Fant fort ut at det var liv i kalven. Heldigvis, det så ut til at fødelen har pågått en stund. Det tok kanskje kun 3 minutter å få den ut. Fortsatt var det liv i bakbeina i siste fasen ut. Men ingen pust. Da er det munn til munn-metoden som må til. Eller rettere sagt tette for munnen og og et nesebor og blåse i det andre. Det er puls, lenge, men ingen pust. Jeg må til slutt gi opp, pulsen blir borte. En stor oksekalv. Kjenner at jeg har jobba hard sjøl og må roe ned egen pust. Kua slikker rein kalven og steller den med omsorg som vanlig.
Mange skriver blogger og deler på sosiale medier de gode historiene fra bondelivet. Dette var min historie i dag, så langt.